Hvordan skal fondet nå sine mål?

Sørlandets Kompetansefond skal bidra til kompetanseheving i Vest Agder til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til utvikling av Universitetet på Sørlandet.

Stiftelsens formål er fastlagt i vedtektene og endres ikke. Etter Stiftelsesloven skal styret i stiftelsen vedta handlingsplaner og mål. Disse fremgår i strategidokumentet som revideres fra tid til annen. Her kan du lese litt om stiftelsens samfunnsoppdrag og formålsrealisering.

Bakgrunn

Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond ble opprettet i år 2000 av de 15 kommunene i Vest-Agder. Fylket hadde da på 1980 og 1990- tallet opplevd store omstillinger i næringslivet og omfattende nedlegging av tradisjonell industri. En rapport fra 1993 «Surt liv på det blide Sørland» dokumenterte til manges overraskelse at det hadde utviklet seg betydelige levekårsutfordringer i regionen. KS initierte deretter en arbeidsgruppe som avleverte «Felles mål på Agder – et tiltaksprogram for Agder» som ble gitt tilslutning fra 30 kommuner og to fylkeskommuner. Hovedinnsatsområdene her var kommunikasjon, kultur og kompetanse. En av flere finansieringskilder som ble foreslått var salg av energiaksjer.    

I år 2000 solgte så Agderkommunene energiaksjer til Statkraft, og resultatet var bl.a etableringen av de tre stiftelsene Sørlandets Kompetansefond, Cultiva og Aust Agder Utviklings- og Kompetansefond. Alle tre har et felles overordnet mål, nemlig å «sikre arbeidsplasser og gode levekår». Tanken bak dette var hentet fra energiverkene som hadde betydd så mye for industrialiseringen av Sørlandet og dermed for arbeidsplasser og levekår.

Stiftelsenes virkemidler er innrettet forskjellig. Cultiva støtter kunst og kulturprosjekter i Kristiansand. Sørlandets Kompetansefond og Aust Agder Utviklings- og Kompetansefond skal støtte kompetansehevingstiltak i sine respektive fylker. I tillegg har de to kompetansefondene utvikling av universitetet som særskilt formål.

Sørlandets Kompetansefond har nå vært i virksomhet i 16 år og har så langt delt ut 433 millioner kr til kompetansehevende tiltak i Vest Agder.

Regionen har utviklet seg positivt på flere av de områdene som fondet var tiltenkt å medvirke på:

Utdanningsnivået blant unge i Vest Agder nærmer seg landsgjennomsnittet, og gjennomføringstallene for videregående skole er høye. Kompetansefondet har fått allmenn anerkjennelse for de vesentlige bidragene til å realisere Universitetet på Agder. Både kvalitet og kvantitet på regionens utdanningstilbud er i dag i åpenbart bedre tilstand enn for 16 år siden.

Også befolkningens levealder og medisinbruk nærmer seg landsgjennomsnittet. Utdanning er den viktigste indikatoren for befolkningens helse, og sørlendingene er ikke spesielt syke sammenlignet med andre nordmenn på samme utdanningsnivå.

Imidlertid finner vi fortsatt utfordringer innen arbeidslivsområdet som trekker i negativ retning for mange sørlendingers levekår. I flere av kystbyene og kommunene i beltet innenfor er jobbtilbudet for svakt, og mange steder i Vest Agder opplever fremdeles negativ utvikling på uføretallene. Her er det utfordringer som Kompetansefondet i flere år har prioritert – bl.a. gjennom de store satsningene MIT REAP på næringsutvikling, og Lindesneslosen og Agderprosjektet på levekårsiden. Disse er fortsatt sentrale i strategien de kommende årene.

Samtidig som behovene har endret seg i løpet av de årene Kompetansefondet har virket har det også skjedd en betydelig forsterkning i det øvrige virkemiddelapparatet rundt innovasjon og regionalutvikling på Agder. En rekke offentlige aktører har delvis overlappende samfunnsoppdrag med våre.

I tillegg til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og fylkeskommunene ivaretas FoU-støtte og oppstart-støtte til næringslivet i dag dessuten gjennom regionalt forskningsfond (RFF), sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), forskningsrådets regionale programmer (VRI, Forregion), diverse klyngeordninger, osv; som ikke var der i samme grad da Kompetansefondet ble etablert. 

Fra 2018 er Kompetansefondets tildelingsstrategi derfor ytterligere spisset i forhold til tidligere praksis. I en undersøkelse PWC gjorde for SKF høsten 2017 er dette en endring som også har støtte hos tildelings-mottakere og de øvrige aktørene i virkemiddelapparatet på Sørlandet.

  1. Formålsrealisering

Kompetansefondet er tildelt et mandat fra stifterne som kan leses ut fra vedtektenes § 4:

”Stiftelsens formål er å bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til utvikling av Universitetet på Sørlandet.

Med kompetanse menes evnen til å etablere og anvende kunnskap til praktiske formål.

Institusjonene som mottar støtte må utvikle kunnskap på høyskole/universitetsnivå, til nytte for institusjonens egen utvikling og/eller lokalt næringsliv og/eller lokalforvaltningen.

Med institusjon menes offentlige eller private forsknings/utdanningsinstitusjoner, kommuner, offentlige og private foretak.”

Det er en rekke offentlige aktører som arbeider mot samme langsiktige mål som Kompetansefondet. Den viktige distinksjonen er at Kompetansefondet kun investerer i kompetanseheving og har har deltakelse i arbeidslivet som viktigste virkemiddel.

Med kompetanse mener vi å anvende kunnskap til praktiske formål. Kunnskap er ofte definert som triangelet utdanning og forskning (på tilbudssiden i arbeidslivet) og innovasjon (på etterspørselssiden). For Kompetansefondet går veien til bedre levekår gjennom å stimulere både til jobbvekst i bedriftene og at flere sørlendinger blir kvalifisert for å delta i yrkeslivet.  

 

Mer effektive tildelinger

To tredeler av Kompetansefondets tildelinger så langt har hatt som formål å utvikle den grunnleggende kunnskaps-infrastruktur i fylket. Mottakerne har vært et titalls større utdannings- og forskningsinstitusjoner, av typen Universitet i Agder, Sørlandet Sykehus HF, Agderforskning osv. UiA alene har mottatt 1/3 av fondets tildelinger. Hovedinntrykket er at denne delen av SKFs tildelinger har vært vellykket.

En tredel av tildelingene har gått til innovasjon i næringsliv og offentlig/frivillig sektor. Her har man fulgt en litt annen strategi og bevilget til et antall organisasjoner som ikke nødvendigvis har hatt en robust samarbeids-infrastruktur eller et «økosystem» rundt seg. De langsiktige effektene av disse prosjektene har da også vært mer variable. Spesielt finner vi få langvarige effekter av små tildelinger til små organisasjoner. Dette er en observasjon som for øvrig også gjelder for tilsvarende tildelinger fra virkemiddelapparatet på nasjonalt nivå (bl.a Innovasjon Norge). Litt forenklet sagt: tildelinger under 500 000 kr virker oftest ikke. Man må over 1,5 mill kr for å se varige effekter.

En viktig årsak til dette er at unge bedrifter og organisasjoner vanligvis trenger mer enn kapitaltilførsel for å vokse.

Kompetansefondets erfaring er dermed at det bør investeres mer i grunnleggende støttesystemer rundt de nye bedriftene på Sørlandet før man kan forvente å få god uttelling på tildelinger på bedriftsnivå. Dette må sees i sammenheng med en kommende internasjonal trend, nemlig «konkurransen» mellom regioner om å utvikle det beste økosystemet for entreprenører.

 

Flere arbeidsplasser: Entreprenørskap som regional vekststrategi – utvikle økosystemer

Sørlandsk næringsliv er relativt dyktig på inkrementell innovasjon i etablerte næringer. Dette henger blant annet sammen med næringsstrukturen vår og kulturelle forhold i arbeidslivet («den norske/nordiske modellen»). Men produktivitetsforbedringer i etablerte bedrifter resulterer ofte i bemanningsreduksjon. Det ser vi også i vår egen region. Derfor er det stort behov for påfyll av nye vekstbedrifter som kan gi grunnlag for ny sysselsetting, gjerne i kompetansebaserte eksportnæringer. 

Nylig har vi også her i landet fått statistikk som viser hvor viktig det er å satse på de unge vekstbedriftene. En rapport i forbindelse med det norske REAP prosjektet (som SKF tok initiativ til) viser at unge bedrifter står for to tredeler av de nye arbeidsplassene i Norge. Ti prosent av disse igjen – de såkalte innovasjonsdrevne entreprenørbedriftene - generer halvparten av de nye jobbene. Her ligger det et stort potensiale for næringsutvikling.

Samtidig vet vi at det offentlige virkemiddelapparatet i mange år har prioritert de helt små, tidligfase oppstartbedriftene (hvor overlevelsesraten er lav) samt omstilling i de store, veletablerte næringsklyngene. Det har vært relativt mindre politisk interesse for mellom-segmentet av nye vekstbedrifter. 

Kompetansefondet ønsker derfor på sikt å bidra til å vri næringspolitikken og virkemiddelapparatets innretning mer mot de unge vekstbedrifter. Her er potensialet stort og de eksisterende virkemidlene relative svakere. Og fondets egen strategi fremover vil følge samme oppsk

Erfaringen fra de byer og regioner som har lykkes med dette er at man kan og bør stimulere fremveksten av integrerte økosystemer. Når man så har fått noen generasjoner vellykkede entreprenører (etter kanskje 5 – 10 år) som investerer tid og penger tilbake til neste generasjon entreprenører, da blir økosystemet økonomisk bærekraftig og selvfinansierende.

Det finnes forskjellig praksis for hvem som tar administrativt ansvar for å holde disse økosystem - nettverkene i gang. Ofte viser det seg at universitetene tar en koordineringsrolle, gjerne i samarbeid byenes næringsavdelinger og lokale næringsforeninger.  

 

Økt yrkesdeltakelse

Sammenhengen mellom yrkesdeltakelse og gode levekår her i landet er godt dokumentert. For noen år siden leverte også Agderforskning en rapport som pekte på sammenhengen mellom uføretrygding og jobbtilgjengelighet i kommunene på Agder. Byer og steder hvor det er under 60 % dekning av arbeidsplassbehovet innen kommunegrensene blir «uførekommuner». Det er mange av dem i vårt fylke. De mest utsatte kommunene har en halv gang flere uføretrygdede enn landsgjennomsnittet, og mange steder går trendene fortsatt i feil retning, spesielt for unge mennesker. 

Samtidig er det ikke helt tilfeldig hvem som rammes av manglende tilstedeværelse i arbeidslivet. Det er en sterk sammenheng mellom lav yrkesdeltakelse og avbrutt skolegang. Og det er en sterk sammenheng mellom avbrutt skolegang og dårlige oppvekstsvilkår. 

Kompetansefondet har fulgt en to-delt strategi på dette feltet. For det første å utvikle en mer effektiv innhentings-taktikk overfor unge mennesker som er i ferd med å droppe ut av skolen, blant annet gjennom det såkalte Lindesnes-losen prosjektet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt på tvers av flere instanser i regionen og baseres på tett individuell oppfølging. Resultatene så langt virker oppløftende. Når de endelige forskningsresultatene foreligger vil man kunne vurdere å ta i bruk metoden flere steder i regionen.

Det andre hovedsporet er å utvikle en pedagogikk i barnehagene som i større grad tilstreber at alle barn begynner på skolen med mest mulig like forutsetninger uavhengig av sosial bakgrunn. Kompetansefondet tok initiativ til det det såkalte Agderprosjektet, som er et 5 årig utviklings- og forskningsprosjekt med støtte fra forskningsrådet, de to fylkeskommunene og de to kompetansefondene. Etter hvert kom også Sparebanken Sør stiftelsen inn med verdifulle økonomiske bidrag. Totalkostnaden er over 40 mill kr. Kompetansefondets andel er 16 mill kr og Agderprosjektet blir dermed fondets største enkeltsatsning noensinne, utenom UiA tildelingene. De første forskningsresultatene blir tilgjengelige i 2018.

I løpet av de årene fondet har virket har det vært gjort tildelinger til et betydelig antall, mindre levekårsprosjekter. Det er også brukt mye midler på deskriptiv forskning og rapporter. Det er vanskelig å se at de fleste av disse har resultert i varige levekårsforbedringer. Ikke primært fordi idéene har vært dårlige i seg selv, men fordi forutsetningene bak prosjektene ofte har vært for lokale og for personavhengige og vanskelig latt seg generalisere; eller også fordi at i mylderet av nye velmenende forsøk på levekårsfeltet er det svært få som klarer overgangen til ordinær drift.

 

Kompetansefondets erfaring fra levekårs-sektoren er

  • at store, langvarige og forskningsbaserte prosjekter er nødvendig for å sikre høy nok kvalitet og et varig fotavtrykk
  • at samarbeid mellom flere aktører, på tvers av organisatoriske siloer er en forutsetning for vellykket utvikling og implementering
  • gode erfaringer med egen-initierte prosjekter

Vi deler også den generelle oppfatning at innovasjon i offentlig sektor skjer best når man forsker med og for aktørene, enn dem.

 

Forholdet til UiA

Støtte til utviklingen av Universitet på Agder er vedtektsfestet i stiftelsen Sørlandets Kompetansefond. UiA er da også den klart største mottakeren av fondets tildelinger, også i årene etter at man oppnådde universitetsstatus. 

Samskaping er sentralt i universitetets nye visjon. Kompetansefondet har i mange år ønsket å bidra til sterkere kobling mellom næringsliv, forskning og utdanning i hele regionen, og vil gjerne være med å understøtte denne ambisjonen.

De siste 10 årene har det vært kompetansefondets politikk å konsentrere UiA- tildelingene til de områder som har vært prioritert i fondets strategi. Således har de tekniske fagene fått stor andel av midlene de siste 5 årene.

Kompetansefondets ønske om å konsentrere innsatsen er relevant også for samarbeidet med UiA fremover. Fondet ønsker å prioritere et lite antall, langsiktige prosjekter som har potensiale til å etterlate et stort fotavtrykk.

 

Resultater og effektmåling

Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond ønsker å være en lærende organisasjon, og vi foretar regelmessige effektundersøkelser med tanke på å forbedre vår evne til formålsrealisering. Måling av de langsiktige effektene av stiftelsers arbeid er imidlertid et relativt omfattende og vanskelig tema. Blant annet er det utfordrende å kunne isolere effektene av Kompetansefondets innsats fra det som ville skjedd uansett.

 

Det utgis med jevne mellomrom rapporter og analyser om regionens utvikling innen levekår og arbeidsmarked generelt. I likhet med andre regionale utviklingsaktører benyttes slik kunnskap som styringsinput også for Kompetansefondet.

 

Forholdet til omverdenen

Kompetansefondet ønsker å kommunisere med omverdenen på en måte som hjelper stiftelsen til å nå sine mål, styrke sitt omdømme og bidrar til gode kompetanseprosjekter.

Omgivelsene skal være informert om hva formålet er, tildelingene som er foretatt, og oppfatte oss som en bidragsyter og pådriver for kompetanseheving i regionen. Vi skal oppfattes som åpne for innspill, dialog og samhandling.

For å støtte styrets strategiprosess engasjerte fondet høsten 2017

PwC i Kristiansand, som ekstern part, for å innhente innspill fra Kompetansefondets interessenter: stiftere, støttemottakere, konkurrenter og samarbeidspartnere. Blant de viktigste tilbakemeldingene var at fondet burde

  • Spisse og tydeliggjøre fondets videre retning
  • Sikre en bedre kobling mellom forskning/utredning og implementering av ny kunnskap
  • Bedre regional balanse
  • Tettere samarbeid med det øvrige virkemiddelapparatet
  • Mer transparent søknadsprosess

Det er viktig at Kompetansefondet beholder sin rolle som en uavhengig og innovativ aktør. Det er også viktig at regionale utviklingsaktører og samarbeidsparter trekker i samme retning og koordinerer sine innsatser. Vi skal gjennom vår kommunikasjon klart definere vår rolle i det regionale utviklingsarbeidet.